|
Dette manifestet kan lastes ned her. 
VERDENSFRED MANIFESTET
HVORDAN OPPNÅ VERDENSFRED
VERDENS KRIGER OG VERDENS
PROBLEMER LØSES IKKE VED HJELP AV
POLITISKE, ØKONOMISKE
ELLER MILITÆRE MIDLER.
ÅRSAKEN BEFINNER SEG
PÅ ET ANNET OG DYPERE PLAN.
DETTE MANIFESTET FORKLARER HVORFOR
DAGENS METODER IKKE FUNGERER
OG VISER SAMTIDIG HVORDAN DET ER
MULIG Å OPPNÅ VARIG FRED
PÅ VÅR VAKRE PLANET.
Innledning
Norge er et land som er kjent for
fredsarbeid internasjonalt. Men på en måte har dette
fredsarbeidet, som har vært gjort av Norge og andre land, i all
hovedsak vært basert på kortsiktige løsninger. Det
er nå på tide å bringe "fredsbevegelsen"
et skritt lenger. Fredsarbeid må nå begynne å
basere seg på langsiktige løsninger. For å
oppnå dette trenger en å få den rette
forståelsen for verdens bakenforliggende problemer. Da vil
også løsningen komme av seg selv.
Å forstå de aktuelle
partenes situasjon er viktig, men hovedsakelig berører en slik
forståelse bare overflaten. Det er under overflaten, nede i
dypet svaret og løsningen finnes. Det er som en krangel mellom
to personer. Folk i nærheten kan få en slutt på
denne krangelen, men dette stopper bare krangelen der og da. Hvis man
ikke går i dybden, slik en psykolog ville gjort det, er det
stor fare for at krangelen vil blusse opp igjen en annen gang.
Dette manifestet er et
forsøk på å forklare verdensproblemenes egentlige
årsak og peke på en vei som fører mot permanent
fred. Det som er det gode er at hvis man velger en slik vei
medfører det at flere andre problemer verden sliter med
også vil bli løst. Faktisk er det slik at permanent
verdensfred ikke kan oppnås før mange av verdens
problemer blir løst samtidig. Dette fordi det har en
sammenheng med hverandre og fordi alt i verden er så tett
sammenvevd. Vi lever i en global verden, det som skjer et sted
får også konsekvenser andre steder.
Verdensproblemenes egentlige årsak
Vi vet fra konflikter rundt om i
verden hva som ikke fungerer. Vi vet at vold avler vold, at hat avler
hat og frykt avler frykt, som for eksempel i konflikten mellom
israelere og palestinere. Men vi vet også at det motsatte er
tilfelle. Her fremstår Gandhis metode som et lysende eksempel.
Han klarte å velte hele det britiske imperium i India på
fredelig vis ved hjelp av en ikke-vold filosofi.
Det er grunner til at konflikter,
som den mellom israelere og palestinere, ikke kommer noen vei. De har
ikke gått i dybden for å finne kjernen til problemene.
Så lenge de ikke har gått løs på kjernen til
problemene vil konfliktene alltid ligge og ulme under overflaten.
Kjernen til problemene må
frem i lyset og arbeides med. Det er den eneste metoden som virkelig
hjelper i det lange løp. Hvis man skal skape verdensfred
nytter det derfor ikke bare å tenke på å få
slutt på selve krigene eller konfliktene. Det er ikke nok bare
å stoppe de stridende parter. Beviset på det er jo for
eksempel at konflikten mellom israelere og palestinere aldri tar
slutt. Vi må begynne å tenke nytt og annerledes.
Selvfølgelig må også en konflikt stoppes og
løses der og da, men det hele må sees i en større
sammenheng. Vi må finne den egentlige kjernen til verdens
problemer. Først da kan vi begynne å nøste opp i
dem og skape den varige freden vi alle lengter etter.
De aller fleste kriger i verden er
religionskriger. De kriger som ikke er religionskriger dreier seg
allikevel til syvende og sist om hva mennesker har for moralsk
forståelse og da er vi igjen tilbake på trosnivå.
For moral skapes av hva vi tror på og har som vår
sannhet. Det er derfor umulig å skape permanent verdensfred
uten å komme innom temaer som har med tro å gjøre.
Det er av den enkle årsak at tro skaper moral som igjen skaper
all den oppførsel vi ser rundt om i verden. Men tro kan
endres. Akkurat som vi mennesker endrer syn på saker og ting
etter hvert som vi vokser og erfarer ting, gjør samfunnet det
som helhet også. Vår åndelighet, altså hva vi
tror på, som for eksempel trossystemer/religioner, er det som
bestemmer hva vi holder for sant og dermed hva vi har som moral og
som igjen skaper all oppførsel.
Denne åndeligheten er under
utvikling og forandring hele tiden. Det å utvikle og forandre
seg er helt naturlig. Bare se på den teknologiske utviklingen.
Der kommer det nye og forbedrede produkter i et stadig raskere tempo.
Problemet når det gjelder menneskets tro, spesielt våre
religioner og trossystemer, er at forandringene skjer så seint,
de har ikke endret seg nevneverdig på mange, mange hundre
år. Det er her problemene ligger, det er dette som er kjernen
til all verdens ufred. Mange av våres religioner og
trossystemer er veldig gamle, uten at de er blitt forandret
nevneverdig, om de overhodet er blitt forandret i det hele tatt, mens
verden ellers har vært under rivende utvikling. Det blir som
å suse videre inn i fremtiden med gammelt tankegods fra
steinalderen. Og med dagens teknologiske, medisinske og
vitenskapelige framskritt og ikke minst dagens moderne
masseødeleggelsesvåpen er det ikke vanskelig å
forestille seg at kombinasjonen ikke er særlig heldig.
Konklusjonen er at verdens
konflikter og faktisk alle andre problemer verden står ovenfor
i dag er av åndelig karakter. De kan ikke løses på
lang sikt verken med politiske, økonomiske eller militære
midler. Politikk, økonomi og militærmakt er vår
åndelighet utført i praksis. Forandrer vi vår
åndelighet, altså hva vi tror på, forandres
automatisk vår politikk, økonomi og vår bruk av militærmakt.
Den kortsiktige løsningen
Dette er den metoden som bare
berører overflaten. Den går ikke i dybden. Det er flott
at disse metodene finnes og de virker, men dessverre ikke på
lang sikt. Det som egentlig skjer ved en kortsiktig løsning er
at man forsøker å stoppe en bestemt oppførsel hos
noen, for så å prøve å forandre denne
oppførselen. Dette er en løsning som blir
påført utenfra. I prinsippet kan man gjøre det,
og det kan bli fred av det, men ingen vet hvor lenge det varer. Som
regel varer det sjelden lenge og det er i hvert fall ingen permanent løsning.
Det samme prinsippet gjelder for
mennesker også. Tenk på straff. Det er en metode som til
syvende og sist baserer seg på frykt. Frykten blir
påført utenfra og holder bare den som utførte den
"gale" handlingen i sjakk. Så snart straffen
opphører (husarrest, fengselstraff, bøter etc.) vil
også frykten forsvinne. Frykten for å få straff
på nytt er riktignok tilstede og forhindrer i noen tilfeller
gjentakelser. Men hvis du ser for deg at denne personen fikk vite at
han aldri ville bli straffet igjen uansett hva han gjorde, da er det
heller ikke vanskelig å se for seg at fristelsen fort kan bli
stor for å gjenta det "gale" vedkommende gjorde.
Dermed er man like langt, for det som er inni personen er ikke
forandret. Personen som utfører handlingen må på
en måte få en forståelse for de konsekvensene det
har fått for andre, få satt tingene i et større
perspektiv. Kanskje personen bør møte dem vedkommende
har gjort noe "galt" mot, for dermed å få en
dypere forståelse for konsekvensene? For å få til
en virkelig endring må personen være villig til å
gå inn i seg selv og forandre seg.
Her følger et annet
eksempel: Vi vet at noen mennesker har sider ved seg som ikke er
så hyggelige. Disse sidene, for eksempel hat og sjalusi, dukker
ikke opp ordentlig før personen kommer opp i en situasjon som
fremprovoserer det. Og det sier da seg selv at man ikke egentlig
fjerner hat og sjalusi permanent ved alltid å unngå at
vedkommende kommer opp i slike situasjoner, stoppe det eller
undertrykke det. Hat og sjalusi vil være der og ulme så
lenge en ikke gjøre noe med det, d.v.s. går i dybden. Og
det er personen det gjelder som selv må forandre seg, d.v.s. se
på seg selv, granske seg selv, innrømme at en har disse
sidene og for så å gjøre noe med det.
Selvutvikling er stikkord for en slik person.
Det samme gjelder for to nasjoner
som er i konflikt med hverandre. Igjen kan vi bruke konflikten mellom
palestinere og israelere som eksempel. Hvis den ene part gjør
noe vondt mot den andre, kommer den andre parten til å
gjøre gjengjeld. Men man løser ikke noen konflikt ved
å ta hevn! Partene blir holdt delvis i sjakk av frykt for
hevnaksjoner. Derfor kan man si at denne konflikten foregår
på en primitiv måte. Mange har også vært inne
i bildet for å prøve å løse konflikten.
Noen av dem har helt sikkert forstått konfliktens egentlige
årsak, men så lenge det er lite selvinnsikt å spore
blant partene og de ikke er villige til å granske seg selv,
d.v.s. hva de tror på, vil man ikke få til varig fred.
Den langsiktige løsningen
Forandrer du tro så
forandrer du oppførsel. Tro er det som personen har inni seg
og som er det styrende element i alle mennesker, så forandrer
man den så forandrer man også all oppførsel i den
ytre verden. En forandring må komme innenfra. Man kan peke
på en vei til forandring utenfra, men å pådytte
eller presse på en forandring fører sjelden godt med
seg. Forandringen må komme frivillig.
Og forandringer i menneskets
trossystemer må nå akselereres. Kanskje det viktigste
leddet i det å forandre det vi tror på er å
lære opp våre barn. Vi må oppfordre og stimulere
dem til å stille spørsmål, også kritiske
spørsmål, på absolutt alle områder i livet,
spesielt om våre trossystemer. Barna må ikke
indoktrineres med svart/hvitt tenkning, f.eks. at den troen de selv
lærer er den eneste rette. Dette skaper bare fundamentalister.
Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld
og hat i små barnesinn. Da vil bare historien gjenta seg. De
må oppdras i så kjærlige, forståelsesfulle og
tålmodige omgivelser som mulig. Og vi må lære dem
å respektere andres måter å se verden på.
Vi må nå begynne
å granske våre religioner og våre trossystemer,
våge å sette spørsmålstegn ved det de
står for, gå kritisk gjennom dem og ikke minst endre det
som ikke er bra. Dette har også vært gjort opp gjennom
historien, men nå er det på tide å få fart i
dette viktige arbeidet. Det er nok å ta av. Dette er en
langsiktig løsning, men gevinsten ved å gjøre det
på denne måten er enorm, nemlig permanent fred og et
bedre liv for oss alle på denne vakre kloden.
For å klargjøre
hvilken enorm betydning våre trossystemer har følger her
et eksempel på hva man har trodd på når det gjelder
kvinner. De to utdragene nedenfor er hentet fra Det nye testamentet i
Bibelen. Første utdrag er fra brevet til efeserne, 5, 22-24.
"De gifte kvinner skal
underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen
er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode...
Liksom kirken underordner seg
under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt."
Andre utdrag er fra Paulus 1. brev
til korinterne, 11, 7-9.
"Mannen må ikke
dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er
mannens ære.
For mannen ble ikke til av
kvinnen, men kvinnen av mannen.
Mannen ble heller ikke skapt
for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens."
Selv i dag, i Norge, merker vi
ennå litt ettervirkninger av disse kvinnediskriminerende
utsagn, selv om de er nesten 2000 år gamle. Hvor mye har ikke
kvinnene lidd i alle disse årene? Og hvem har skrevet Bibelen?
Jo, menn. Aner noen en sammenheng her? Denne troen, som ikke har rot
i virkeligheten, har ført til at menn har følt seg mer
verdt enn kvinner. Og dette var bare et eksempel. Poenget er at det
ikke er tvil om at det er det vi tror på som skaper vår
virkelighet. Det er vi som skaper Gud i vårt bilde.
Nok en gang kan vi trekke frem
konflikten mellom palestinerne og israelerne, denne gang for å
komme litt nærmere kjerneproblemet i konflikten. Jeg har mest
sympati med de undertrykte, i dette tilfelle palestinerne. Men
hvorfor er de undertrykt? Denne konflikten strekker seg langt tilbake
i tid. Det er klart at når israelere tror de er Guds utvalgte
folk, så får man et stort problem. Nemlig at de tror de
er mer verdt enn palestinerne. Og da er det fort gjort å
begynne å undertrykke andre, spesielt når man har en
overlegen militærmakt. Og hvorfor tror de at de er mer verdt
enn andre. Jo fordi det står i bibelen og bibelen skal jo ikke
bestrides. Eller kan den det? I virkeligheten er det
selvfølgelig intet menneske som er mer verdt enn andre, alle
er like verdifulle. Men kan man bestride bibelens sannhetsgehalt i
bibelens eget hjemland? Det er nok ikke helt lett, men det er det som
må gjøres for å få en løsning på
konflikten.
Ellers er landområdene et
stort konflikttema mellom israelerne og palestinerne. Men
selvfølgelig er det ingen som egentlig kan eie et
landområde. Å sette opp en gigantisk mur vil bare skape
splittelse og er garantert ingen langsiktig løsning.
Landområdene bare er der, de tilhører ingen.
Landområdene forvaltes av oss, men de kan ikke egentlig eies av noen.
Det som egentlig må
gjøres for å skape permanent verdensfred er å
gripe fatt i våre gamle trosoppfatninger. Se nøye
på dem og forkaste det som ikke fungerer lenger. For bare det
som fungerer ute i den virkelige verden er det som er verdt å
samle på.
Nordens eksempel
Det som er interessant er å
se hvor i verden det er mindre kriger enn andre steder, for så
å finne ut hvorfor. Ta Norden for eksempel. Det er lenge siden
det har vært konflikter mellom landene her. Hvorfor? Kanskje
fordi menneskene som bor her har mer fred inni seg enn ellers i
verden? Så helt enkelt kan man jo konkludere med at man
først oppnår verdensfred når alle mennesker
oppnår mest mulig fred inni seg selv. Og hvorfor har mennesker
i Norden mer fred inni seg? Det er nå vi begynner å
nærme oss kjernen.
Menneskene her i Norden har et av
de beste demokratisystemene i verden. Det er et av de samfunn som har
kommet lengst i verden med hensyn til likestilling mellom kvinner og
menn. Det er her lønnen og andre goder generelt sett er mest
solidarisk fordelt. Helsesystemet er også mer eller mindre en
gratis velferdsgode. Alle disse tingene kan selvsagt forbedres og
noen steder går det faktisk feil vei. Men poenget er at det
ikke er noe grunnlag for noen alvorlige konflikter mellom de nordiske
land når det gjelder disse temaene. Det er heller ingen
religiøse konflikter mellom de nordiske land. Dette skyldes
til dels at man har noenlunde lik tro, men også det at det folk
tror på er i sterk endring. Det er blitt et mye mer åpent
og tolerant samfunn. Norden er derfor ikke et samfunn som blir holdt
i sjakk av strenge religiøse regler. Det er ikke så mye
som ligger og ulmer under overflaten. Hvis vi klarer å kopiere
Nordens eksempel til resten av verden er vi på god vei til
å skape verdensfred.
Andre problemer som kan
løses ved å endre tro
Som nevnt før kan man ikke
bare skape verdensfred uten at man også samtidig løser
andre problemer verden sliter med. Alle problemer kan nøstes
tilbake til trosspørsmål. Dette gjelder for eksempel
også en konflikt hvor arbeidere i et fattig land protesterer
sterkt mot det de føler er utnytting ved at de mottar
lønn de knapt nok kan leve av. Dette er en konflikt som ikke
har med religion å gjøre, men den har med moral å
gjøre og dermed er man allikevel inne på det man tror
på. Fordi tro skaper moral som igjen skaper oppførsel.
Her kan man si at eierne driver sitt firma etter profitthensyn. De
aller fleste vil være enige i at moralen her er tvilsom. Det er
å utnytte andre mennesker til sin egen fordel. Men det som ikke
er til fordel for andre er jo dypest sett heller ikke til fordel for
en selv. De ansatte burde sees på som en del av en større
familie hvor selve bedriften er denne familien. Ideelt sett burde
man utvidet begrepet familie til å gjelde hele kloden. Det man
gjør mot andre gjør man også mot seg selv. Dette
har mer sannhet i seg enn folk egentlig er klar over.
Det som må til i dette
tilfelle er dype endringer i eiernes trossystem for å få
til en forandring. Her må man grave i dybden for å finne
ut hvorfor eierne gjør som de gjør. På en eller
annen måte må de som driver dette firmaet føle seg
mer verdt enn de de utnytter. Dette kan komme av at eierne har mer
penger, kanskje har de en annen hudfarge enn de de utnytter o.s.v.
Men er et menneske bedre, eller mer hvert enn et annet, uansett? Har
ikke verden nok ressurser og goder til alle de milliarder av
mennesker som bor på den eller er det fordelingen som er skeiv?
Dette og andre spørsmål må en grundig komme inn
på hvis man skal kunne ha noe håp om en bedre verden.
Verdensfred i sikte
Det er fort gjort å se seg
blind på alle negative hendelser i verden. Menneskenes
forurensning og hersing med jordkloden og alt som lever på den
slår nå mer og mer tilbake på oss selv i form av
ekstreme naturkatastrofer, epidemier o.s.v. Vi ser også
tilspissing når det gjelder kulturer og religioner rundt om i
verden med Muhammed-karikaturene som et eksempel på det. Den
skjeve fordeling av verdens ressurser øker, noe som igjen
skaper grobunn for konflikter o.s.v.
På den annen side skjer det
også store positive ting under overflaten som ikke alltid er
så lett å få øye på. I land hvor det
er tillat å ha sin egen tro, er det en akselererende
bevissthetsendring hvor trosforståelsen ekspanderer mot en mer
helhetsforståelse. En forståelse som sier at mennesket er
mer enn bare kjøtt og blod, nemlig et åndelig vesen.
Denne åndelige forståelsen er ikke bundet av dogmer og
rammer. Denne åndelige forståelsen sier at alt henger
sammen, at alt er besjelet, at alt er hellig. Den sier at det du
gjør mot andre gjør du også mot deg selv. Dette
fordi vi dypest sett er ett med absolutt alt som eksisterer,
ingenting er atskilt fra noe. Derfor er vi ikke bare avhengige av
hverandre, vi er ikke bare i samme båt, vi er en del av denne
båten alle sammen og vi har alle et ansvar for den. Denne
båten, nemlig vår alles kjære jordklode som seiler
rundt i dette fantastiske universet, er vi en del av. Og vi er en del
av universet, ja med absolutt alt som er, alt som eksisterer.
Alle problemene i verden skyldes
manglende forståelse for livets åndelige sammenheng.
Så vår trosforståelse, vår åndelighet
er den faktoren som skaper alle våre problemer, men det er
også en ekspanderende åndelig forståelse som kan
hjelpe oss.
Noe gammelt må dø for
at noe nytt skal oppstå. Det kan se kaotisk ut i verden for
tiden, men etter kaos kommer orden. Verdensfred er i sikte, men vi
må gjøre noe for å få det til, for å
få oss ut av kaoset. Vi kan ikke lenger bare sitte og se
på det som skjer i verden.
Fond
www.verdensfred.no har opprettet
et fond hvor pengene skal gå til organisasjoner som arbeider
etter samme prinsipper som fremkommer i dette manifestet. Klikk her
for å lese mer. |